Det amerikanske helsevesenet

Det mye diskuterte amerikanske helsevesenet er kjent for å være svært dyrt. Derfor er det ikke rart mange amerikanere ønsker seg det de kaller «universal health care» inspirert av det som finnes i flere andre land, Norge inkludert. Her i landet tar vi kanskje for gitt de rettighetene og kravene vi har når vi trenger helsehjelp. Det er da vi skal huske på at innbyggerne verdens mest innflytelsesrike land ikke er like godt stilt som oss på dette punktet.

Mange har ikke råd

Amerikanske borgere uten helseforsikring får selvfølgelig akutthjelp; det er ingen som tvinges til å finne fram forsikringen før de ringer en ambulanse. Samtidig er det om lag 33 millioner mennesker som ikke får gratis hjelp utenom det, fordi de ikke har forsikring. Blant de uforsikrede finner vi afro-amerikanere, latinamerikanere og innvandrere. Spørsmålet er dermed hvorfor det er så dyrt med helseforsikring i et land som er så rikt.

Svaret er at det i USA ikke er staten som avgjør hvor mye helsetjenester skal koste. Det er farmasibedriftene, forsikringsselskapene, sykehusene og legene som gjør dette. Disse forhandler om prisene, og alle ønsker seg selvfølgelig et så stort overskudd som mulig. I tillegg blir det vanskelig for folk å betale ut av egen lomme, for behandlinger og operasjoner, fordi de ikke vet hvor mye inngrepet vil koste før kostnadene regnes ut etter det hele er ferdig.

Mange amerikanere ender opp med å måtte betale meget høye egenandel etter et legebesøk. Folk der er heller ikke friskere enn folk i andre land. Landet bruker mer penger på helse enn noen andre land per innbygger. Dessuten bruker USA 18 % av bruttonasjonalproduktet sitt på helsetjenester, i motsetning til Canada som kun bruker 11 %. I Norge bruker vi 10 %. Det er selvfølgelig vanskelig å sammenligne to vidt forskjellige land som Norge og USA på denne måten, men det er ikke overraskende at stadig flere amerikanere ønsker en radikal helsereform modellert etter andre land.